Sosialiseringen av valpene er i full gang. Med ni valper i valpegården virker de ganske tøff og frempå hele gjengen. Vi har dem hver dag inne to og to, for å gjøre dem vant til flere omgivelser, lyder og å være med alene.
I helga var vi på to turer og tok da med oss to og to valper. 
Spasertur med bål
Lørdag bar det inn i marka med vogner, kaffekjele og barn. Peiling fikk være med som sekkebærer, med kløv stor nok til alt av mat og drikke. De heldige utvalgte valpene var Frost og Glitter. Allerede på parkeringsplassen viste de at de egentlig ikke savnet flokken i det hele tatt.
På grunn av seks uker gamle valpers effekt på folk (de blir ganske mo i knærne og vil helst krype bort til valpene) kom vi vel ikke usett fra stedet. 
Vi så for oss å bære valpene inn til rasteplassen vi skulle til, men begge to overrasket med stort pågangsmot og gikk mye lengre enn vi hadde trodd at de ville. De fikk både prøve å sitte i vogna med og uten Tuva, Tuva foretrakk det siste.
Vi rastet ved vannet, og det var utrolig mye å utforske for de to små. Vi var på tur med en annen familie og, som måtte utforskes fra topp til tå, dessuten lå det mye mer ting på bakken enn hva valpene er vant til hjemme. Å fyre opp bål var selvsagt enn høydare, spesielt for valpene og de fulgte nøye med på opplegget. 
Før vi visste ordet var det var inntrykkene blitt mange nok og begge forsvant inn i drømmeverden hvor de ble det meste av pausen.
På vei tilbake fikk onkel Peiling trå til, og valpene tok plass i hver sin topplomme på kløven. Det var ikke synlig på Peiling at han hadde fått rundt 5 kilo mer i kløven der han gikk stolt hjemover.
Treningstur
På søndag var det tid for at Peiling skulle få litt trening før jakta. Han har alltid vært satt i andre rekke, ettersom Tips har gjort det så godt som jakthund. Det merkes godt at trening hjelper, for hver tur blir han bedre og bedre.
Denne gangen tok vi imidlertid med både Tips, Hit Girl og Firebird på turen. På vei inn på fjellet ringte vi Geir Henning, som viste seg å være på hytta, så da begynte turen med et besøk der. Valpene storkoset seg, og syns fikk masse nye inntrykk som trapper, være inne i en hytta, veksle mellom trapp og skogsbunn osv. 
Deretter bar det ut på tur, men da ble de satt i sekken begge to. Der var de hel rolig og alt tydet på at de koste seg (bortsett fra at de kastet opp begge to – så litt båt [sekk] syke ble de).
Både Geir Henning sin Ena og Peiling fikk rase rundt som lovende unghunder. Vi gleder oss til jakta!
I pausen tvang vi valpene opp av sekken, og da lå de trygt inntil moren. Svært trøtte begge to.
Tips fikk et kort slipp i løpet av turen, på grunn av hengepuppene er vi veldig forsiktig med å ha henne løs frem til hun er ferdig med ammingen. Tips, derimot, forstår ikke hvorfor hun må gå i bånd. Hun sømfarte terrenget med høy fart i et godt søk. Ingen tvil om at vi gleder oss til hun er klar for jakta hun og.
I dag, tirsdag, når jeg endelig har fått gjort klar dette innlegget har Peiling og Anders reist nordover før å være klar tidlig i morgen til den o’store jakta 2014.
ært på kurs tidligere, mens for andre hunder var det første gang de ble stilt opp på en rekke sammenmed mange andre hunder. For de sistnevnte unghundene var det ikke lett å skulle ha kontakt med føreren sin.
Jegerkompaniet 