Endelig 10. september

Tips nyter en pause

Nå er høsten endelig her. Været i Trøndelag er nydelig og alt lover godt for at starten på jakta blir årets store opplevelse.

Hele familien reiste på hytta i god tid før jakta, og sammen fikk vi noen flotte dager med tur, multe, blåbær og hyttekos. Hundene fikk noen situasjoner på fugl, både i bånd og løs. I dag, 10. september, er vi så klare for å finne frem hagle og kunne jakte på ordentlig.

Hundene har fått god oppkjøring mot jakta med sparkesykling. Det er godt å se at de kan jobbe på uten problemer. Dressuren er, nå som i fjor, ikke helt der vi skulle ønske at den var. Men det sette nok ikke noen stopper for jaktopplevelsen.

De flotte høstfargene er på vei

De voksne tobeinte har måtte innse at to barn påvirker jakta en del. Minstemann sover søtt i bæreselen, mens toåringen prater uten stans i bæremeisen. En toåring bør jo tross alt merkes når den er i sekken, og det har sin påvirkning på fart og distanse for de voksne, som kanskje ikke er like godt trent som vi hadde håpet.  Første jaktperioden skal derfor Anders jakte alene, mens resten av familien (og hunden som ikke får være med, ettersom Anders kun jakter med en og en hund) blir på hytta og nyter høsten.

9. september begynte Tips løpetiden sin. Dersom hun er høyløpsk rundt samme tid som da hun ble parret, vil det ikke påvirke den første delen av jakta (da ble hun parret den 21. dagen etter hun begynte å blø), men man vet jo aldri. Nå ligger hun her på stuegulvet med herlig Up&Go bleie på seg. Anders og Peiling har valgt å ta første jaktnatta i telt, og vi har ikke mottatt rapporter på hvordan dagen har gått. Så vi får tro at alt går veldig bra så lenge vi ikke har hørt noe.